Det er skikkelig uvant å være tilbake på Blogger, etter flere år utelukkende på Wordpress. Men jeg hadde ikke lyst til å stappe enda flere blogger inn på domenet jeg har, som heller ikke passer til en sånn blogg, og har man en konto, så har man en konto. Kommer sikkert til å angre før dagen er slutt, siden jeg er vant til alt som kan justeres i Wordpress. Samtidig er det unektelig litt deilig å bare begynne å skrive.
Hvorfor denne bloggen? Det er vel et sånt obligatorisk første innleggs-spørsmål. Jeg har nemlig hatt en treningsblogg på engelsk ganske lenge, men den har liksom bare blitt oppdatert sporadisk, og det har vært veldig tilfeldig om det har kommet noen innom. Det finnes jo liksom et par andre blogger på engelsk. Dessuten innså jeg at de som jeg egentlig har lyst til å blogge for, de er jo norske.
Så var det tittelen, da. Jeg må innrømme jeg er skikkelig dårlig til å komme på gode titler, noe som er en forholdsvis dårlig egenskap når man drømmer om å bli forfatter. Men jeg ville ha en kort og enkel tittel som viser noe som gjør at bloggen (forhåpentligvis) skiller seg litt ut. For hvor mange norske blogger skriver egentlig om irsk dans? Nå driver jeg med mye mer enn det (altfor mye), men Jigdama var tittelen jeg ikke ble kvitt. Hvis noen lurer, så er altså en jig en type dans innenfor irsk folkedans, og tilfeldigvis den jeg liker best.
Jeg skal ikke påstå at jeg tror folk lurer så fælt på hvem jeg er, men siden det er første innlegg på en ny blogg hører det vel med å skrive litt om det også. Jeg er i begynnelsen av 30-årene, drømmer om å bli fantasyforfatter (du finner skrivebloggen min her), er bokorm og språkelsker, og liker å tegne, fotografere, blogge, trene og så videre i det uendelige.
Jeg begynte med irsk folkedans for litt over ti år siden, med litt pauser innimellom pga sykdom, så jeg er ikke så flink som jeg føler jeg burde være etter så lang tid. Det er kanskje noen som ikke helt ser for seg hva irsk folkedans egentlig er. Irsk folkedans kalles også Riverdance, selv om dette egentlig bare er navnet på et (helt fantastisk) danseshow, og kaller du dansestilen Riverdance i nærheten av meg blir jeg ikke fornøyd. Andre danseshow er for eksempel Lord of the Dance. En annen side av irsk folkedans er konkurransene, som er noe helt annet igjen. Har du lyst til å vite mer kan du søke etter filmen "Jig" eller serien "Jigs & Wigs" (eller lignende) på Youtube. Selv danser jeg i en gruppe som heter Irish Dance Company i Bergen (som gjerne tar imot nybegynnere!).
Ellers begynte jeg på treningssenter for første gang i sommer. Jeg har nærmest hatt en fobi for å begynne på treningssenter, så det var en høy terskel, men nå er jeg bitt av basillen. Det hjelper at alle er superkoselige på senteret også, da (Nr1 Fitness i Åsane i Bergen, om noen lurte). Jeg har en super PT, og har rett og slett ikke tid til alle gruppetimene jeg gjerne skulle gått på. Det er så mange bra timer, og så mange bra instruktører! Akkurat nå går jeg på boksegruppe, i tillegg til at zumba og basisball er faste innslag. Det blir litt step og styrke når jeg har tid og ork også, men jeg prøver å få prøvd en del andre timer også. Spesielt nå i november når man kan få premie for å prøve mange forskjellige timer ;)
Jeg begynte å løpe for en del år siden, sluttet, og begynte igjen sammen med en venninne av meg. Hun har bokstavelig talt løpt fra meg (løpeformen hennes er nok en del bedre), og nå har jeg ikke tid til å løpe noe særlig uansett. Jeg har vært med på Bergen City Marathon (halvmaraton vel og merke) to ganger, pluss halvmaraton under Knarvikmila. Jeg løper kanskje ikke raskt, men man kommer langt med å være sta.
Jeg kommer nok til å skrive om en del forskjellig her på bloggen. Noe dansing, noe annen trening, noe mental helse (blant annet mitt evigvarende og ikke alltid vellykkede prosjekt om hvordan man gjør så mye man har lyst til uten å møte veggen), litt om vektnedgang og noe generelt om hverdagen. Ikke at jeg har en så fryktelig spennende hverdag, men man må av og til skrive om det også. Jeg prøver å ha et fornuftig forhold til det meste, men det er ikke alltid det går. For å si det mildt.
Så får vi se, da, hvordan dette bloggprosjektet går. Det var jo veldig smart å starte den opp midt i første uka av NaNoWriMo, som går ut på å skrive en roman på en måned, men det å begrense meg selv er ikke min sterke side. I det heeeele tatt.
